Tastaturet er ikke lenger den eneste måten å skrive på
Tastaturet har vært med oss siden skrivemaskinens tid. Stemmen gir deg en annen måte å begynne på et utkast. Hvor nyttig den er, avhenger av hva du skriver og hvor du jobber.
Et grensesnitt fra skrivemaskinens tid
QWERTY-oppsettet tok form da skrivemaskinene var mekaniske. Utformingen måtte ta hensyn til begrensningene i maskinene, blant annet delene som beveget seg.
Over hundre år senere har maskinene og begrensningene deres endret seg. Oppsettet er fortsatt kjent. Vi trykker fremdeles på enkeltbokstaver og setter sammen ord tegn for tegn.
Vi kan plassere kjøretøy på Mars, lage bilder fra tekstinstruksjoner og bruke AI til å hjelpe med kode og oversettelse. Likevel begynner mange av oss en e-post ved å trykke på taster i et mønster vi arvet fra skrivemaskinen.
Tale og tasting har ulikt tempo
Kanskje kan du si et førsteutkast raskere enn du klarer å taste det. Sammenlign hvor lang tid det tar å få en tekst klar til å sendes, medregnet rettingene etter dikteringen.
Det gjør diktering til en annen måte å skrive på heller enn en tidsbesparelse for alle oppgaver.
Tidsbruken er bare en del av bildet. Hvordan du former utkastet, kan bety like mye.
Tasting kan bryte tankerekken
Når du skriver en e-post, formulerer en melding eller tar et notat, velger du hva du skal si, og håndterer hvordan du får det ned på skjermen. Noen ganger holder fingrene tritt med tankene. Andre ganger trekker selve tastingen oppmerksomheten bort fra utkastet.
Når du staver feil, bryter du tankerekken for å rette det. Når du trenger et spesialtegn, tar du en pause. Når du flytter en setning, markerer, klipper og limer du. Hvert lite avbrudd kan trekke deg ut av fordypningen der du tenker godt.
Med tale kan du forme og uttrykke setningen underveis. Du kan se bort fra skjermen mens du lager utkastet, men du vil fortsatt se tilbake og lese gjennom teksten.
Noen tanker er lettere å begynne med å si høyt enn å taste. Prøv begge deler med noe du ofte skriver.
Hvorfor noen gir opp diktering
Hvis du har prøvd diktering og sluttet med det, husker du kanskje hvor mye du måtte redigere etterpå.
Tidlige dikteringsverktøy slet ofte med aksenter, bakgrunnsstøy eller språk de ga svakere støtte for. Hvis du må rette annethvert ord, kan tiden du sparer på å snakke, gå tapt i redigeringen.
Det samme kan spille inn på nordiske språk. Prøv et navn med ø eller þ, et sammensatt ord eller en setning med «altså», «liksom» eller «æh». Sammenlign selv resultatene fra verktøyene på enheten din.
Problemet handler mer om hvordan verktøyet fungerer enn om tale som inndata. Gjenkjenningsteknologien har endret seg, så det kan være verdt å prøve igjen på dine premisser.
Hva nyere taleverktøy kan gjøre
Nyere talegjenkjenning kan bruke mer sammenheng enn tidlige dikteringsverktøy. Hvor godt den fungerer, avhenger fortsatt blant annet av taleren, språket, opptaket og oppgaven.
Her er noen ting å se etter:
- Transkripsjon som tar hensyn til sammenhengen. Sammenhengen kan hjelpe et system med å tolke det du sa. Det kan legge til tegnsetting og noen ganger avklare tvetydigheter. Sjekk at utkastet fortsatt betyr det du mente.
- Håndtering av fyllord. Noen verktøy kan fjerne nølelyder som «eh» og «øh». Sjekk hvilke innstillinger som finnes, og om resultatet fortsatt høres ut som deg.
- Språkbytte. Noen systemer kan gjenkjenne at du bytter språk i samme setning. Resultatene varierer, særlig for navn og korte ord. Språkinnstillingene kan hjelpe.
- Tid til et utkast. Behandlingstiden varierer. Ventetiden kan avhenge av lyden, forbindelsen og hvilken behandling verktøyet må gjøre.
Fremskrittene gjør diktering verdt å prøve for hverdagstekster. Det avgjørende er om det hjelper med ditt eget arbeid.
Når stemmen passer, og når tastene fortsatt er nyttige
Stemmen erstatter ikke tastaturet til alt. Kode, regnearkredigering og presis formatering har fortsatt nytte av at du styrer hvert tegn. Tastaturet har en naturlig plass når presisjon betyr mer enn tempo.
For meldinger, e-post, notater, innlegg og andre korte utkast kan stemmen være en god start. Sammenlign hvordan det føles, og hvor mye arbeid utkastet trenger etterpå.
Tenk på hvor mye av dagen du skriver tekst som ikke krever presis formatering. Meldinger til kolleger. E-postsvar. Notater etter et møte. Kommentarer i et dokument. Raske tanker du vil fange før du glemmer dem. Alt dette kan være verdt å prøve med stemmen.
Det nordiske perspektivet
Hvis du skriver på dansk, svensk, norsk, finsk eller islandsk, er bokstaver, sammensetninger og lokale navn gode ting å teste i et taleverktøy. Se hvordan det håndterer ordene du faktisk bruker.
Aivo legger vekt på nordisk diktering. Appen finnes til iPhone og Mac, med språkvalg som varierer etter plattform.
Tastaturet har tjent oss godt lenge og beholder sin plass. Til et raskt utkast kan du likevel prøve å begynne på en annen måte.
Med stemmen din.
Prøv å diktere et utkast
Prøv Aivo gratis. Dikter i kompatible tekstfelt på iPhone eller Mac, og les resultatet før du sender.